Mer om Hyperikum

 

Historikk

Johannesurt er kjent under flere navn og har vart en kjent og mye benyttet medisinplante siden oldtiden, og er en av de planter som har hatt størst betydning for folkemedisinen her i landet. Den har også vært brukt som brennevinskrydder, som te og for sår tilheling. Den ble brukt mot smerter, som sovemiddel og mot uro. Selv de gamle "tenkere" i oldtiden mente planten virket helbredende ved nervøse forstyrrelser. Paracelsus, som var en av historiens mest berømte leger, skrev følgende: "Enkelte leger bør vite at Vår Herre har lagt en stor hemmelighet i denne urten, for å beseire de ånder og fantasier som driver mennesker til randen av fortvilelse."

Det er også gjort mange vitenskapelige studier som viser at Johannesurt har god anti-depresjons-effekt og at den øker mengden serotonin i sentralnervesystemet.

I de senere år er Johannesurt blitt et av de mest brukte midler mot depresjoner i Europa. I Tyskland synes tilliten til planten å være ekstra stor. Der brukes det mer av Johannesurt enn av reseptbelagte midler mot depresjoner. I Norge blir nå alternativ medisin også mer akseptert.

Virkestoffer og virkningsmekanisme

På grunn av innholdsstoffene i Hypericum, kan Hypericum hjelpe til med å gi indre ro, og man får mulighet til igjen å finne en indre likevekt. De viktigste bestanddeler ansees å være: hypericin, hyperforin og flavonoider. 'Virkningsmekanismene er ikke helt klarlagt, men antagelsen er at Hypericum påvirker ulike transmittorsubstanser som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin.

De vanligste teorien er at Hypericum øker mengden av tilgjengelig serotonin i hjernen. Serotonin er en av hjernens signalsubstanser; de kjemiske stoffene som fungerer som "budbringere" i hjernen, og gjør at nerveimpulsene forplantes i det sentrale nervesystemet. Forenklet kan man si at for lavt serotonininnhold gjør at vi føler oss nedstemte og urolige. Dersom psyken og kroppen er i likevekt har dette positiv påvirkning på psykisk og fysisk yte-evne.

Nervøse forstyrrelser - mulige årsaker
Dobbeltbelastning gjennom arbeid og familie. Mange har en tøff hverdag, med jobb og stell av hus, barn, foreldre osv. Dersom du i tillegg møter motgang, kan hverdagsproblemene bli uoverkommelige. Følgene kan da bli nedstemthet og depresjoner.

Arbeidsløshet
Et problem flere støter på i løpet av livet. Ofte vil håpløsheten bre seg og man mister troen på at man er til noen nytte. Følgene blir ofte nedsatt selvbilde og nedstemthet.

Hormonelle svingninger i klimakteriet
Mange kvinner opplever under klimakteriet både nedstemthet, indre uro og søvnproblemer pga hormonelle endringer. De kan bli misfornøyd med kroppslige forandringer, de blir interesseløse og mister livslysten. Om denne tilstanden vedvarer kan de også få kroppslige forstyrrelser - såkalte psykosomatiske lidelser - ofte utløst fordi man ikke kan finne noen direkte årsak.

Tapet av et elsket menneske
Brudd med en partner eller et dødsfall i familien kan medføre nedstemthet og depresjoner hos et menneske. Når så ikke tapet av den elskede personen blir bearbeidet på en for denne personen "riktig" måte kan følgene bli at de psykiske belastningene virker inn på personens velbefinnende. Sjelen skriker om hjelp.

Mennesker er ulike og forskjellige påvirkninger virker forskjellig på hver enkelt av oss. En påvirkning som kan gjøre én person nedstemt behøver ikke å ha innvirkning på en annen. Det er viktig å kjenne etter hvordan du føler deg og gjøre det du kan for å få en bedre hverdag.

Psykiske belastninger
Menneskene er gjennom livets situasjoner utsatt for psykiske belastninger. Dersom de psykiske belastningene tar overhånd, kan man miste livsmotet. Enda verre; mørke tanker gir ikke rom for andre følelser. En typisk følge kan være konsentrasjonsvansker.

Noen av de kjente årsakene til nedstemthet og nervøse lidelser kjenner du kanske igjen fra egen erfaring. Det er viktig at man lærer at kroppslige og psykiske lidelser kan gi ulike symptomer.

Symptomer på slike lidelser:
- Apetittløshet
- Magesmerter
- Hjerte- og rytmeforstyrrelser
- Mage/tarmbesvær
- Migrene
- Blodtrykkstigning
- Søvnforstyrrelser
- Seksuelle problemer
- Utmattelse
- Initiativløshet
- Konsentrasjonsforstyrrelser
- Likegyldighet
- Følelseløshet

Dersom det ikke finnes noen organisk årsak til de kroppslige symptomene, kan årsaken være en reaktiv depresjon eller psykosomatiske lidelser. Reaktive depresjoner er reaksjoner på legemlige eller psykiske problemer. Eksempler kan være sorg, sykdom, samlivsproblemer eller økonomiske vansker.

Botanisk

Johannesurt har flere navn - prikkperikum (som man ofte sier i Norge) eller det latinske navnet Hypericum perforatum. Planten er vidt utbredt og finnes nær samt over hele landet. Med sine frodige gule blomsterstander lyser den opp i gressganger, på beitemarker og langs veikanter. Planten kan bli inntil en meter høy og kjennetegnes ved en oppreist stengel som forgrener seg opptil, ellipseformede blader, gullgule blomster med lange støvbærere. Hvis du holder et blad mot lyset, vil du se flere lyse gjennomskinnelige prikker, nesten som om bladet var perforert (derav det latinske navnet perforatum). Dersom du gnir bladene mellom fingrene avgis det en rød farge. Det latinske navnet Hypericum kommer av det greske ordet hypereikon, som betyr "overgår alle forventninger".